forragear - verbo
for·ra·ge·ar transitivo; intransitivo
| Indicativo |
|---|
| Presente
| Pretérito
imperfeito
| Pretérito
perfeito
| Pretérito
mais-que-perfeito
| Futuro
imperfeito
| Futuro
perfeito (condicional)
|
forrageio
forrageias
forrageia
forrageamos
forrageais
forrageiam
| forrageava
forrageavas
forrageava
forrageávamos
forrageáveis
forrageavam
| forrageei
forrageaste
forrageou
forrageamos / forrageámos
forrageastes
forragearam
| forrageara
forragearas
forrageara
forrageáramos
forrageáreis
forragearam
| forragearei
forragearás
forrageará
forragearemos
forrageareis
forragearão
| forragearia
forragearias
forragearia
forragearíamos
forragearíeis
forrageariam
| | Conjuntivo / Subjuntivo
| Imperativo
| Infinitivo
| Outras formas
|
|---|
| Presente
| Pretérito imperfeito
| Futuro
| Afirmativo
(Negativo)
| forragear
| Gerúndio
|
forrageie
forrageies
forrageie
forrageemos
forrageeis
forrageiem
| forrageasse
forrageasses
forrageasse
forrageássemos
forrageásseis
forrageassem
| forragear
forrageares
forragear
forragearmos
forrageardes
forragearem
| -
forrageia (forrageies)
forrageie
forrageemos
forrageai (forrageeis)
forrageiem
| Pessoal
forragear
forrageares
forragear
forragearmos
forrageardes
forragearem
| forrageando
Particípio passado
| forrageado | forrageada | | forrageados | forrageadas |
|
Flexiona como : arear
|
